Makt = A får B til å gjøre noe som B ikke hadde tenkt å gjøre.
Individets makt over samfunnet og samfunnets makt over individet er kjernestoff i samfunnsfag.
Hvordan man lager tidspil eller tidslinje
1.Les kilden du har fått
2. Plukk ut hendelser med årstall (eller tydelig rekkefølge)
3. Plasser hendelsene i riktig rekkefølge på en tidspil med passende fasong.
Hvordan man lager venn/fiende-kart
1. Les kilden du har fått
2.Finn ut hvem som er aktører (land, grupper, personer, partier, lag o.l.
3. Hver aktør tegnes inn som en sirkel med navn på aktøren i midten
4. Lag linjer mellom aktører som har noe med hverandre å gjøre
5. Marker linjen mellom fiender/motstandere med et kryss
6. Marker linjer mellom venner/samarbeidspartnere med et hjerte
7. Øv på å gjenfortelle kilden ved å bare se på kartet ditt
Hvordan lage et SPØK-skjema
1. Les kilden du har fått
2. Sortér innholdet du leser i riktig kolonne
3. Pass på å plassere punktene etter tidspilen
4. Sjekk om punkter i ulike kolonner har noe med hverandre å gjøre. Marker dette med strek.
Poenget med et spøk-skjema er å lage en oversikt over samfunnets fire deler og deretter sjekke om punktene i de fire kolonnene har påvirket hverandre. Det er viktig at man lager tidspil på siden av skjemaet slik at man ser hvordan utviklingen har vært. De røde pilene viser at man skal sjekke om det er noen forbindelse mellom punktene. Kolonnen til høyre er tidspilen.
Hva er årsaken til at dominobrikkene falt?
Hvordan man gjør en årsak/virkning-oppgave
Poenget med denne typen oppgaver er å finne ut hvorfor noe skjedde.
1.Les kilden du har fått
2.Lag en liste over årsakene til hendelsen
3.Sortér årsakene i grunnleggende,
medvirkende eller utløsende
4.Begrunn din sortering av årsakene
Hvordan kjenner man igjen en grunnleggende årsak?
Det er store ting som har vart lenge, involverer mange personer, er helt nødvendige for at hendelsen skjedde. Det kan være flere grunnleggende årsaker.
Hvordan kjenner man igjen en medvirkende årsak?
Det er mindre ting som hjelper til med at hendelsen skjedde, de er ikke absolutt nødvendige for at hendelsen skjedde, det kan være flere medvirkende årsaker.
Hvordan kjenner man igjen en utløsende årsak?
Tenk på "dråpen som fikk begeret til å renne over" når du leser kilden. Den ene "tingen" som gjorde at hendelsen skjedde. Vi prøver å finne bare én utløsende årsak.
Hvilken dråpe førte til at glasset ble overfylt?
Ideologitankekart
Hvordan bruker man et ideologitankekart?
Ideologitankekartet kan brukes som hjelp når man leser en tekst. Punktene i tankekartet hjelper leseren med å plukke ut ting som har med ideologi å gjøre. Det går også an å notere rett inn i tankekartet.
En forenklet definisjon av ideologi
Ideologi er en lære om hvordan samfunnet burde være.
Empatioppgave
Hva er en empatioppgave? Hvordan løser man en empatioppgave?
En empatioppgave handler om å leve seg inn i hvordan andre mennesker tenkte i den situasjonen de levde i. Det er snakk om faglig empati. Empati kan bli til sympati, men i denne sammenhengen er ikke det alltid et mål. Faglig empati innebærer for eksempel at man skal leve seg inn i tenkemåten til mennesker som har begått fryktelige handlinger. Dette gjøres for å lære av historien.
En avnlig empatioppgave starter ofte med at man får utdelt tidsmaskin og reiser tilbake til den tiden og det stedet man skal studere. Deretter observerer man, basert på sanseapparatet og intervjuer mennesker i samtiden. Produktet av arbeidet er ofte en tekst i form av reiseskildringer, intervju eller reportasje.
Kildekritikk
Kritisk tenkning
Å gidde å sjekke hva som er sant.
En evne som må trenes jevnlig.
Informasjon = opplysning som gir kunnskap om noe.
Kilde = der informasjonen kommer fra
Metode = hvordan man finner nøyaktig kunnskap
Kildekritisk metode = å sjekke nøye hvilke kilder som gir best kunnskap
Nyansert = at noe er komplisert og ikke helt klinkende klart
Primærkilder
Noen som er nærme det som skjer og kan fortelle nøyaktig om dette. Førstehåndsberetning er det samme som primærkilde. Denne kildetypen er best. Vi må allikevel være kritiske til primærkilder.Vi bør ha sekundærkilder i tillegg.
Sekundærkilder
En sekundærkilde er en kilde som tolker primærkilden. På grunn av tolkningen må vi også være kritiske til sekundærkilden. Det ligner på hviskeleken.
Nyheter som kilder
Kan vi stole på nyhetene?
Ja: Vær Varsom-plakaten, Pressens Faglige Utvalg (PFU), nyhetsredaksjoner, gruppearbeid, kontrollerer hverandre.
Nei: dersom det slurves med VVP, eller kontroll i redaksjonen, aviser er ofte ikke helt nøytrale, politikk kan gjøre at journalister velger det de liker best, journalister er ikke eksperter på alt, vitner og de som blir intervjuet kan gi feil informasjon.
Konklusjon: Det er best å lese mange aviser og det er bra om folk har god utdannelse.