Theravada

Theravada betyr «de eldstes lære». Med dette navnet på retningen ønsker man å vise at man har den læren som er nærmest Buddha i tid og derfor den mest opprinnelige. Theravadabuddhismen baserer seg på de hellige tekstene kalt Tripitaka. Det betyr de tre «kurvene». Det gikk 300 år fra Buddha døde til disse tekstene var ferdige. Tekstene inneholder tre deler: regler for munkene, Buddhas taler og buddhismens filosofiske lære. I følge Theravada blir man en såkalt Arhat om man klarer å oppnå Nirvana før man dør. Selv om en arhat er en som har funnet veien til Nirvana legger theravada vekt på at den enkelte person må klare å frelse seg selv. Det er også et viktig prinsipp at arhatene ikke skal tilbes på noen måte. Buddha sa også at man ikke skal tilbe ham etter hans død. Det finnes store variasjoner innenfor theravadaretningen. Dette skyldes at kulturen i de mange landene den har utviklet seg i har påvirket den med lokale skikker og ideer.

 

Mahayana

Denne retningen bruker også tripitakatekstene, men har Lotus Sutraen som viktig tilleggstekst. Det hevdes at denne teksten inneholder Buddhas endelige lære. Mahayanabuddhister har et annet syn på dette med å frelse seg selv. Å klare å frelse seg selv helt uten hjelp er for vanskelig for vanlige mennesker mener de. Derfor utviklet mahayana en idé om såkalte frelseshjelpere. Det er personer som har klart å komme helt frem til Nirvana, men som venter med den endelige frelsen for å hjelpe andre med å nå frem først. Disse kalles bodhisattvaer. Den mest kjente bodhisattvaen kalles Avalekiteshvara. Han ønsker i følge buddhistene å hjelpe alle levende vesener. Bodhisattvaene venter med å entre Nirvana av godhet og medfølelse for andre mennesker som strever. Målet er at flere skulle se det som mulig å oppnå frelse raskere. Mahayana kritiserer derfor theravadabuddhismen, og særlig arhater som sees som selvopptatte personer. Mahayana betyr «den store vognen», som vil si en vogn med plass til mange. Mahayana kaller theravada for hinayana. Det betyr den lille vognen som bare har plass til én person. Tradisjonelt har mahayanabuddhismen vært mer fleksibel og åpen i forhold til andre religioner enn det theravadabuddhismen har vært. Derfor finnes det oftere blandinger av mahayana og andre religiøse tradisjoner.

 

Amidabuddhismen (Det rene land-buddhismen)

Denne retningen har en lære som går ut på at man må tilbe Amida Buddha. Amidha Buddha er en frelseshjelper som kan tilby frelse for mennesket uten at man må gjøre en egeninnsats. Dersom man tilber Amida Buddha kan man gjenfødes i det rene land. Derfra kan man nå Nirvana.

 

Zenbuddhismen

Zenbuddhismen kommer fra Kina og startet som en blanding av Taoisme og Buddhisme. Zenbuddhismen er vanligst å finne i Japan i moderne tid. Zen er også populær innenfor den vestlige kultur. Zen legger mye stårre vekt på direkte opplevelse av Buddhas lære enn det å filosofere. Zen betyr en type meditasjon som skal gi innsikt og en mer direkte opplevelse av den dypeste sannheten.

 

Tibetansk buddhisme

Denne grenen av buddhismen kalles ofte for vadsjrayana som betyr diamantvognen. Den er en blanding av mahayanabuddhisme og den såkalte bon-religionen som var i Tibet da mahayana ankom i det åttende århundret e.Kr. Tibetansk buddhisme baserer seg mye på tekster som kalles tantraer. Derfor kalles den ofte tantrisk buddhisme. Tibetansk buddhisme har også læren om bodhisattvaer, frelseshjelpere. De tror at den øverste bodhisattvaen kalles Dalai Lama. Det betyr en som har et hav av visdom og at dagens Dalai Lama er en reinkarnasjon av den kjente bodhisattvaen, Avalekiteshvara. Når en Dalai Lama dør tror man at han gjenfødes i en ny person som man kan spore opp gjennom en rekke tester. Tibetanerne lærer at disse reinkarnasjonene har foregått jevnlig siden 1300-tallet e.Kr. Dagens Dalai Lama er den 14. i rekken. Han er meget berømt og populær i mange land på grunn av sin diplomatiske og fredlige kommunikasjon om vanskelige samfunnsforhold. Han er tidligere fredsprisvinner og har bidratt mange ganger til å dempe konfliktnivået i politiske konflikter.