Buddhismen definerer et levende vesen, et menneske eller et " jeg" som ikke noe annet enn en kombinasjon av stadig skiftende fysiske og mentale energier. Det vil si at det egentlig ikke finnes noe fast "jeg" i det hele tatt i følge læren til Buddha.

Buddha ville bli sett på som et vanlig menneske som alle oss andre. Han mente at den løsningen han fant på lidelsen kun skyldtes hans innsatsvilje og forstand. Han hevdet ikke at han var inspirert av noe overnaturlig eller guddommelig. I følge Buddha er det bare et menneske som kan bli en buddha. I tillegg sier buddhismen at alle mennesker kan bli en buddha.

I følge buddhismen finnes det ikke noe høyere enn det å være menneske. Mennesket er sin egen herre og det finnes ingen høyere makter som kan dømme menneskets liv og skjebne. Mennesket er sin egen frelser.

Buddha oppfordret elevene sine til stor tankefrihet og ønsket at de skulle komme frem til sine egene løsninger. Han holdt ingen deler av læren sin hemmelig for nybegynnerne. Buddha ønsket også at elevene skulle være kritiske til ham selv.

 

Om andre religioner og deres tilhengere sa Buddha at man skal respektere dem og hjelpe dem, ikke rakke ned på dem.

Menneskesyn avansert nivå

Menneskesynet og lidelse

Den første edle sannheten i buddhismen går ut på at alt i menneskets liv er en eller annen form for lidelse. Alle mennesker kan kjenne igjen fysisk og psykisk lidelse, uansett religionstilhørighet. Buddhismen legger imidlertid til en særegen type lidelse som ikke er selvinnlysende for ikke-buddhister. Denne typen lidelse er sterkt knyttet til menneskesynet i buddhismen. I det følgende kan du lese om dette. Merk deg at dette er den dypere forståelsen som buddha utviklet og det er ikke vanlig at alle buddhister har inngående kunnskap om dette.

 

Ifølge buddhas lære er et levende vesen, et individ, eller et «jeg» kun en kombinasjon av noe som kalles «de fem involveringsgruppene». Disse gruppene er i stadig forandring og innebærer derfor at det ikke finnes noe fast «jeg» eller «menneske».

 

Gruppe 1

Denne gruppen kalles form- eller materiegruppen. Den består av de fire tradisjonelle primærelementene fasthet, fluiditet, varme og bevegelse. Disse fire har igjen noen sekundærelementer som er sanseorganene våre pluss objekter i den ytre natur.

 

Gruppe 2

Denne gruppen kalles primærfølelsene. Den består av alle mulige sanseinntrykk vi får når sansene våre er i kontakt med den ytre verden. Vi regner vanligvis med fem sanser, men buddhismen legger til en sjette, nemlig sinnet vårt.

 

Gruppe 3

Denne gruppen kalles persepsjons- eller identifikasjonsgruppen. Også her er det en seksdeling basert på inndelingen i gruppe 2. Det dreier seg om gjenkjenning av fysiske og mentale objekter og en identifisering av dem.

 

Gruppe 4

Denne gruppen kalles handlingsimpulser. Den består av alle intensjoner vi har. Buddhister lærer at en intensjon er det samme som en handling. Derfor er intensjoner koblet til karmalæren i buddhismen. Også her er det en seksdeling som i de foregående gruppene. Vanlige intensjoner vi har er: oppmerksomhet, vilje, besluttsomhet, tillit, konsentrasjon, visdom, energi, begjær, motvilje, hat, uvitenhet, innbilskhet, egoforestillinger, osv. Totalt listet buddha opp 52 intensjoner.

 

Gruppe 5

Denne gruppen kalles bevissthetsgruppen. Den har en seksdeling som de foregående gruppene. Det finnes derfor seks slags bevisstheter. Gruppen handler om en slags registrering som oppstår ut fra bestemte betingelser. Registreringen får navn etter det som betinger den.

 

Oppsummering: Gruppe 2 og 3 lager ikke karmaeffekter fordi de ikke er basert på intensjoner. Et levende vesen er kun en kombinasjon av de fem gruppene, og kombinasjonene endres hele tiden. Det er derfor ingen fast kjerne man kan kalle et «jeg».

 

Kilde: Walpola Sri Rahula: Buddhas lære, Solum Forlag, Oslo 1991