Dalitene i India behandles forferdelig. De blir utsatt for de verste overgrep og defineres som utenfor kastesystemet. Det arbeides fra mange hold med å hjelpe dem, men kastesystem-mentaliteten er svært ingrodd i det Indiske samfunnet. Behandlingen av dalitene vitner om et menneskesyn som hele FN-systemet tar sterk avstand fra.

Menneskesyn:

Hinduismen inneholder mange forskjellige skapelsesfortellinger. I noen av dem presenteres ideer om hvordan menneskene ble skapt av det guddommelige.

Mennesket består av atman og kropp. Ved døden, i løpet av seremoniene for den døde, går atman videre til en ny kropp. Karmaloven styrer gjenfødslene. Det høyeste målet er atmans frigjøring fra gjenfødsel og gjenforening med Brahman. Dette kalles moksha.

 

Hinduer kan ha ulike ideer om gjenfødsel. Noen lærde hinduer lærer at atman bytter kropp når et menneske dør, andre hinduer har en idé om at de selv gjenfødes.  

Mennesket sees som en del av naturen ifølge hinduismen, men det står over andre vesener på grunn av sin bevissthet, at vi er i stand til å tenke om oss selv. Mennesket skiller seg også fra resten av naturen i og med at vi kan søke (atmans) frigjøring fra gjenfødsel.

 

En hinduistisk etikk som angår alle vektlegger at det er galt å lyve, stjele og å være egoistisk. Tålmodighet og selvkontroll er et ideale. Ikke-vold er en meget sentral verdi. Ifølge læren om dharma, verdensordenen, har mennesket spesielle plikter basert på tilhørighet til kaste, kjønn og livsstadium. Kastesystemet er avskaffet i India, men en kastementalitet kommer ofte til uttrykk i hverdagen.

Kastesystemet i India

 

Kastesystemet er et grunnleggende trekk ved hinduistisk religion og filosofi.

 

Kastesystemet går ut på at alle typer vesener, dyr, mennesker av ulike kaster og guder ordnes i et hierarki basert på hva som regnes som religiøs renhet.

 

Hvilken kaste man tilhører er bestemt ved fødselen, og man hører til den samme kasten gjennom hele livet. Det er et fast hierarki fra de lave til de høyer kastene. Ordet kaste stammer fra portugisisk og betyr «slekt eller rase». Kastetilhørigheten arves fra generasjon til generasjon. I kastesamfunn må personer som regel gifte seg innenfor den kasten de tilhører.

 

Karmalæren sammen med kastesystemet går ut på at ingen kan endre renheten sin i løpet av bare ett liv. Et overskudd av god karma kan føre til en gjenfødelse med en høyere grad av religiøs renhet og høyere kaste i neste liv. Bare på denne måten er det mulig for menneskets sjel (atman) å klatre oppover fra en kaste til en annen.

 

Hvor kastesystemet kommer fra, og nøyaktig når det startet, er forskerne usikre på. Noen mener at kasteinndelingen kommer fra noe som kalles for indoiransk eller felles indoeuropeisk tid. Dette gjelder de tre øverste kastene mens den laveste kasten stammer fra en eldre befolkning i India som ble erobret av innvandrende folkeslag.

 

Noen forskere har ment at kastesystemet kan komme fra de gamle indiske sivilisasjonene. Den mest kjente kalles induskulturen. Dette var en kultur som er eldre enn den indoiranske nevnt ovenfor.

 

Man regner derfor med at det indiske kastesystemet har sine røtter i såkalt vedisk tid (1500–500 f.Kr.). Tekster fra denne tiden (Vedaene) forteller om fire grupper i samfunnet. De ble kalt varnaer, det betyr farger. De var: brahminer: prester og lærere, kshatriyaer: krigere og adel, vaishyaer: bønder, handelsfolk, håndverkere og så videre, shudraer: tjenere og folk av de laveste yrker.

 

De fire originale kastene har over lang tid utviklet seg til flere tusen jatier og underkaster som det indiske samfunnet består av i dag. Jati er som regel yrker, men kan også ha vært religiøse grupper eller stammer som befant seg på utsiden av det større hinduistiske samfunnet fra gammelt av.

 

Helt under de laveste kastene og jatiene finner vi de såkalte «kasteløse». De kalles også paria, daliter eller harijan. Disse kan også deles inn i ulike grupper, men alle står utenfor de fire hovedkastene og har blir sett på som religiøst urene og derfor noe man skal holde avstand til i samfunnet.

 

I moderne tid har myndighetene prøvd å stanse diskrimineringen av de kasteløse gruppene. Man har innført ordninger som gjør at et visst antall statlige stillinger og tjenester i India er reservert for dem. Ifølge indisk lov er det forbudt å diskriminere på bakgrunn av kaste.

 

Modernisering av det indiske samfunnet har bidratt til å bryte ned kastesystemet litt, men når det gjelder viktige ting som politisk valg og ekteskap betyr kastesystemet fremdeles mye i folks hverdag.

 

Offisielt i Norge, og i mange land som er medlem av FN, er man helt imot kastesystemet. Dette skyldes at kastesystemet påfører millioner av mennesker store lidelser og urettferdighet. I mange sammenhenger brukes ordet kastesystem som et skjellsord og det sammenlignes ofte med andre grusomme systemer for inndeling av mennesker i grupper, f.eks. apartheid-systemet i Sør-Afrika. India blir ofte presset av andre land og ulike organisasjoner til å gjøre mer for å få slutt på de negative effektene av dette systemet.

 

Abort i India

"I store deler av India legger både lovverket og religiøse og kulturelle tradisjoner press på kvinner, og mødredødeligheten er høy. Prevensjon og barnebegrensning opphever ikke den kulturelle preferansen for sønner. Sosial favorisering av guttebarn kan føre til at diskrimineringen av jentebarn begynner allerede ved fødselen, eller før fødselen dersom foreldrene velger abort fordi fosteret er en jente."

Kilde snl.no/befolkningspolitikk