Koranen, hadith og sharia

Koranen

Muslimenes hellige bok kalles Koranen.

Den inneholder 114 kapitler som er åpenbaringer som profeten Muhammad mottok,via engelen Jibril, fra og med år 610 e.Kr. frem til sin død i 632 e.Kr. Koranen er fundamentet for muslimenes etikk, tro og utvikling av lover og regler i samfunnslivet.

 

 

Hadith

 

Hadith er et arabisk ord og betyr «fortelling» og «tradisjon». For muslimene betyr det fortellinger om profeten Muhammad som brukes til å veilede folk om hva som er rett og feil i livet. Fortellingene er «normerende». Den tradisjonelle definisjonen sier at hadith handler om hva profeten, sa, gjorde eller stilltiende samtykket til.

 

I tillegg til Koranen blir hadith brukt som en kilde for rettsvitenskapen (juss). Islam er ofte kalt en lovbasert religion hvor det religiøse er forsøkt flettet inn i lover for samfunnslivet.

 

Muslimer lærer at det er en lang rekke såkalt troverdige vitner gjennom lang tid som har bidratt til å få frem alle fortellingene om profeten. Hadith ble ferdig skrevet på 800-900-tallet. Muslimer kan også studere en rekke kommentarer til hadith. Det undervises i dette på muslimske universiteter rundt omkring i verden.

 

Hadith i sunniislam

Sunniislam har seks klassiske hadith-samlinger skrevet av hhv.: al-Bukharis (d. al-Muslims, Abu Dawud, al-Tirmidhi, al-Nasai og Ibn Majah. Disse forfatterne levde på 800-tallet e.Kr.

 

 

Hadith i sjiaislam

I sjiaislam har man utvidet tekstsamlingen med fortellinger om de såkalte 12 imamer. Dette er i tillegg til fortellingene om profeten.

Sjia har derfor egne hadith-samlinger som ble skrevet fra 900-tallet. Muhammads svigersønn Ali blir regnet som islams første imam. Derfor fremheves ofte hadither som stammer fra ham.

Hadith-forfatterne i sjiaislam levde stort sett på 900-tallet e.Kr.: Muhammad al-Kulayni, Muhammad Ibn Babuya og to samlinger av Muhammad al-Tusi pluss én av Muhammad Baqir Majlisi (d. 1699 e.Kr.)

 

Sharia

Sharia er islamsk lov. I Koranen betyr ordet sharia en evig norm, orden eller lov som ble gitt av Allah. Fordi koranteksten bare inneholder få setninger om juridiske forhold, bruker man hadith i tillegg.

Fra slutten av 700-tallet e.Kr. brukes også ordet «fiqh» som betyr tolkningen av sharia, Guds evige lov.

Fiqh er derfor navnet på islamsk rettslære. I nyere tid diskuterer muslimer om man skal holde seg til sharia eller fiqh når man avgjør hva som er rett eller galt i samfunnet. Sharia er den evige gudommelige loven gitt av Allah, mens fiqh er tolkningen av denne i et gitt land eller samfunn.

De mest konservative muslimene sier at sharia ikke skal endres og tilpasses samfunnet. De reformvennlige muslimene sier at sharia og fiqh ikke kan være det samme hele tiden. Man må legge vekt på fiqh, dvs.å tilpasse seg til endrede samfunnsforhold.

 

Etikken i loven

Islamsk lov inneholder moralske prinsipper og brukes som etisk veiledning for den enkelte muslim. Loven inneholder en skala som går fra «fard» (plikt) via «anbefalt», «nøytralt», og «klanderverdig», til «haram» (forbudt). Loven legger også vekt på at intensjonen bak enhver handling teller mye. Dette fremhever betydningen av den enkeltes samvittighet.

 

Rettslitteraturen

Fiqh-litteraturen består av mange typer tekster og dekker flere kunnskapsfelt – fra forklaringer på hvordan man får til rettsgyldige avgjørelser til praktiske håndbøker om hva som kreves av en god muslim samt fatwaer og domsavgjørelser.

 

Lovskolene

Hver lovskole har i tillegg sine egne samlinger med juridiske forklaringer. Denne litteraturen ble skrevet ned før år 1400. Håndbøker i rettslære fra det 21. århundre bygger som regel videre på disse tekstene.