Bibelen er den kristne kirkes hellige skrift. Den bibelske skriftsamling regnes som kanonisk, det vil si at den er anerkjent av kirken som regel og rettesnor for lære og liv. Ifølge kristen tradisjon er ikke Bibelen i seg selv å anse som guddommelig eller himmelsk, men vitner om og viser til Guds åpenbaring.

Den lutherske lære hevdet at Bibelen som inspirasjon fra Den hellige ånder ufeilbar på alle områder. Dette kalles verbalinspirasjonen. Dette hevdes fortsatt av enkelte fundamentalistiskekretser, men er ellers stort sett forlatt.

Bibelen består av to hoveddeler, Det gamle testamente og Det nye testamente. Terminologien stammer fra den latinske bibeloversettelsen Vulgata, hvor latinsk testamentum gjengir pakt, overenskomst mellom to parter. I ikke-kristen latin brukes de to ord nesten utelukkende om et juridisk testamente.

Bibelen har hatt stor innflytelse på vestens verdensbilde og kultur fordi dens ideer og fortellinger har inspirert tenkere og kunstnere. Bibelen er en av verdens mest leste bøker, og er oversatt til cirka 2000 språk.

 

Kilde: snl.no

 

Hvor mange språk er Bibelen oversatt til?

Hele Bibelen er så langt oversatt til 513 språk.

Det nye testamente er oversatt til 1294 språk.

Minst en av bibelens 66 bøker er oversatt til 1010 språk.

Til sammen er bibeltekster oversatt til 2817 språk.

Det finnes 7105 språk i verden i dag.

 

Kilde: Det store puslespillet av Hans Johan Sagrusten 2.utg. 2019

Samlingen av Bibelen

Samlingen og godkjenningen av hvilke tekster som til slutt ble med i Bibelen har vært en lang og dramatisk prosess. Nedenfor kan du lese om viktige etapper i denne prosessen. Årstallene markerer hvor gamle man antar at manuskriptene er.

 

Det er oppdaget tusenvis av deler av tekstene i Bibelen til nå. Overgangen fra antikken til middelalderen, (700 f.Kr.-500 e.Kr.) er en viktig fase i jakten på manuskriptene.

 

 

Den første standardiserte listen over manuskripter fra NT ble gitt ut av Johan Jakob Wettstein i 1751.

 

Funnet av Dødehavsrullene gav forskerne to hundre nye manuskripter fra Gamle testamente å studere. Det er færre manuskripter av Det gamle testamente enn Det nye testamente tilgjengelig for forskerne.

 

 

Nesten seks tusen manuskripter av Det nye testamente er funnet. På Athos-halvøya i Hellas finnes 900 av disse manuskriptene.

 

Bøkene i Bibelen fantes og var i bruk svært tidlig etter at Jesus forsvant. De kristne valgte bokform (kodeks) fremfor bokruller.

 

Avgrensningen av innholdet i Det nye testamente ble fastslått på kirkemøter i Hippo og Kartago i Nord-Afrika i år 393 og 397 e.Kr. Likevel var det de kristne selv, i forkant av disse møtene, som egentlig valgte ut favorittene.

 

 

Fra 100-tallet e.Kr. fantes det en kjerne av ca. 20 favorittbøker som de fleste leste.

 

På 100-tallet forsøkte en syrer,Tatian, å lykkes med å lage et kjempeevangelium, Diatessaron, satt sammen av alle de fire separate evangeliene. Det var populært en stund, men det forsvant i løpet av 400-tallet e.Kr.

 

Tidlig på 200-tallet er Tertullian den første til å bruke betegnelsen Det nye testamente.

 

 

Litt senere betegner Origenes de 27 tekstene som er med i dag som Det nye testamente.

 

 

Hundre år senere deler Evsebius Nye testamentets tekster i de anerkjente, de omdiskuterte og de uekte.

 

 

Den samtidige lederen, Augustin, forklarer kravene til godkjenning (at de måtte være apostoliske, de måtte ha apostolisk fellesinnhold, de måtte være allment utbredt).

 

I et påskebrev fra år 367 listet Athanasius opp 27 skrifter som han mente burde være Det nye testamente. Slik ble det.

 

Alle tekstene var i begynnelsen beregnet på høytlesing. Det ble ikke markert mellomrom mellom ordene. 

 

Midt på 400-tallet e.Kr. innførte biskop Evthalius en slags kapittelinndeling i Bibelen.

 

Små bokstaver ble ikke utviklet før i middelalderen.

 

Kapittelinndeling av Bibelens bøker som brukes i dag dukket opp på 1200-tallet.

 

Verseinndelingen av kapitlene i Bibelens bøker som brukes i dag dukket opp i 1551.

 

 

Gamle testamente

Kronen av Aleppo 930 e.Kr

Kronen er et kallenavn som ble gitt manuskriptet for å fremheve dets betydning. Det består av 295 av opprinnelig ca. 491 ark. Det inneholder tekst fra 5. Mos. 28,17 til Høys. 3,11. Dette var det eldste manuskriptet av jødenes hellige skrifter, frem til funnet av dødehavsrullene som er eldre. Kronen oppbevares i Det israelske museet i Jerusalem.

 

Leningrad-kodeksen 1008 e.Kr.

Dette manuskriptet er det eldste komplette eksemplaret av den hebraiske tekst til Det gamle testamente. Det oppbevares ved Det russiske nasjonalbiblioteket i St. Petersburg.

 

Dødehavsrullene 100 f.Kr. (noen 250 f.Kr.)

Dette er det viktigste og mest sensasjonelle funnet av (200 stk.) bibelske manuskripter noensinne.  

 

Nye testamente

Papyrus 45 Papyrus Chester Beatty I. Midten av 200-tallet e.Kr.

Dette er det eldste manuskriptet til Det nye testamente. Det ble skrevet et sted i Nildalen. 30 ark er bevart (av en bok på 112 ark tilsvarende 224 sider). Teksten inneholder deler av Evangeliet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes, samt Apostlenes gjerninger. Det er den første store evangelieboka. Manuskriptet oppbevares i Chester Beatty biblioteket i Dublin.

 

Papyrus 46 Ca. 200 e.Kr.

Dette er det eldste manuskriptet som inneholder en samling av brevene som Paulus skrev fra år 50-65. Det ble samlet innen år 100.

 

Papyrus 52 John Rylands Gr. P. 457 125 e.Kr. (100-150 e.Kr.)

Dette er et fragment som inneholder deler av Joh 18,31-33 og 18,37-38. Det inneholder den vanlige teksten i Johannesevangeliet. Det oppbevares i John Rylands Library in Manchester.

 

Papyrus 62 Papyrus Osloensis 1661. 300-tallet e.Kr.

Manuskriptet ble funnet i Egypt. Det inneholder tillegg til Daniels bok 3,50-55 og Matt. 11,25-30. Det er utformet som en miniatyrbok med 13 ark. Det ble muligens båret i snor rundt halsen.  Det oppbevares i Universitets-biblioteket i Oslo.

 

Papyrus 66 Papyrus Bodmer II. 175-225 e.Kr.

Manuskriptet består av 52 ark og fragmenter av 23 ark. Det inneholder Joh 1,1-6,11 og 6,35-14,26 i hele sider og fragmenter av 14,29-21,9. Det oppbevares i Bibliotheca Bodmeriana og Chester Beatty Library.

 

Papyrus 75 Papyrus Bodmer XIV-XV. 175-225 e.Kr.  

Manuskriptet består av 27 ark. Det inneholder deler av Lukas kapittel 3-8, hele kapittel 9-16, deler av kapittel 17-18 og hele kapittel 22-24. Hele Johannes kapittel 1-10 er med pluss deler av kapittel 11-15. Teksten er veldig lik teksten i Codex Vaticanus. Manuskriptet oppbevares i Vatikanmuseet.

 

Papyrus 90 Oxy 3523 175 e.Kr. (150-200)

Dette er et fragment som inneholder deler av Joh 18,36-19,1 og 19,2-7. Det oppbevares i Ashmolean Museum i Oxford.

 

Codex Sinaiticus ”X” Midten av 300-tallet e.Kr.

Dette er verdens eldste komplette manuskript av Det nye testamente.  Hele NT og GT fra Første Krønikebok og fragmenter av Mosebøkene pluss Barnabas´ brev og Hyrden av Hermas er med. Det oppbevares i deler fordelt på flere steder: British Library London har 347 ark, Universitetsbiblioteket i Leipzig har 43 ark, Russlands Nasjonalbibliotek i St. Petersburg har deler av 6 ark og St. Katarinaklosteret i Egypt har minst 18 ark.

 

Codex Vaticanus B Litt før midten av 300-tallet e.Kr. (Ca. Nikea år 325)

Dette manuskriptet kan stamme fra keiser Konstantins bestilling av 50 Bibler til femti planlagte kirker. Det inneholder ikke et komplett GT eller NT. Manuskriptet består av 759 ark (617 fra GT og 142 fra NT) av opprinnelig 830 ark. Manuskriptet er den mest opprinnelige tekstformen som vi har tilgang til per i dag. Det regnes som meget pålitelig med tanke på avskrift. Det oppbevares i Vatikanbiblioteket.

 

Codex Alexandrinus A Overgangen 300-tallet til 400-tallet e.Kr.

Manuskriptet tilhørte patriarken i Aleksandria fra tidlig på 1300-tallet. Det ble gitt til kong Charles av England i 1627. Det består av 773 ark (143 i NT). Manuskriptet inneholder nesten hele Det nye testamente. Det inneholder også Første og Andre Klemensbrev. Det oppbevares i British Library London.

 

Codex Ephraemi Rescriptus C 400-tallet e.Kr.

Dette manuskriptet inneholder nå 38 prekener av kirkefaderen Efrem fra Syria (d. 373 e.Kr.) Disse ble ført inn i kodeksen på 1100-tallet. Opprinnelig tekst inneholdt hele Bibelen. Det inneholder nå deler av tekst fra alle bøkene i NT, 145 ark av NT er bevart, 64 ark av GT er bevart. Det oppbevares i Nasjonalbiblioteket i Paris.

 

Codex Bezae Cantabrigensis D tidlig 400-tallet e.Kr.

Manuskriptet består av 406 ark av opprinnelig 534. Det er skrevet som en spesiell og selvstendig tekstversjon. Det tilhører en gjenfortellingssjanger som var tilpasset muntlig fremføring.  Manuskriptet inneholder kun deler av tekst fra de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger (10% lengre enn andre manuskripter), og Johannes tredje brev. Det oppbevares i Universitetsbiblioteket i Cambridge.

 

Nag Hammadi-funnet 100- 200-tallet e.Kr.

Dette er manuskripter med apokryfe (ikke godkjente) evangelier. Det består av 12 bøker som inneholder til sammen 48 ulike gnostiske skrifter. Thomasevangeliet og Filipsevangeliet. Maria Magdalenas evangelium, som ikke er med i Bibelen, ble funnet på samme sted på 1800-tallet.

Kilde: Det store puslespillet av Hans Johan Sagrusten 2.utg. 2019

Fra verbalinspirasjon til liberalt syn på Bibelen

Frem til ca. 1850 lærte de kristne at Bibelens tekst var inspirert av Gud og derfor ufeilbarlig og helt nøyaktig. Dette ble kalt verbalinspirasjon. Dette ble kritisert veldig, særlig i Tyskland. Her viste man frem feil og uenigheter i Bibelens mange tekster. Historieforskerne hevdet at Bibelen bare var en bok som alle andre bøker. Bibelen ble sett som forfattet av mennesker. I løpet av 1880-årene nådde disse nye ideene om Bibelen også Norge. Dette ødela ikke mye for troen til de kristne, men man fikk et nytt syn på Bibelen. Dette nye synet ble kalt for et liberalt syn på Bibelen og er vanligst blant kristne i dag.