Viktige symboler

Et symbol kan være nesten hva som helst. Det typiske ved symboler er at de er "ting og tang" som hjelper medlemmene med å huske det de skal tro på.

 

Davidstjernen - Magen David

Magen David (Davids skjold) eller Davidstjernen som den kalles på norsk, er det symbolet som oftest assosieres med jødedommen i dag, men egentlig er dette et relativt nytt jødisk symbol. Stjernen representerer formen på Kong Davids skjold eller symbolet som var på det, men det finnes veldig lite litteratur som bekrefter at dette er historisk riktig. Symbolet er faktisk så sjeldent representert i tidlig jødisk litteratur og kunst at kunsthandlere antar at det handler om forfalskninger hvis de finner dette symbolet i tidlige verk.

Det finnes også diverse tolkninger på stjernens symbolske mening. Noen mener at den øverste trekanten peker opp mot Gud, mens den nederste peker ned mot vår verden. En annen tolkning, er at de tre kantene på hver trekant representerer de tre "klasser" i jødene: Kohanim (prestene), Levi`im (deres tjenere) og Israel (resten av folket).

I middelalderen ble jødene ofte pålagt å bære et merke for å vise at de var jøder på samme måte som nazistene innførte dette i Tyskland før annen verdenskrig. På 1700-tallet ble det populært å sette Davidstjerner utenpå synagoger for å vise at det er jødiske bedehus.

Davidstjernen ble igjen populær da den ble tatt i bruk som symbolet til Sionistbevegelsen i 1897, men den fortsatte å være et kontroversielt symbol i mange år etter det. Da staten Israel ble opprettet, var det mye debatt om stjernen skulle brukes på flagget eller ikke.

I dag er Davidstjernen det symbolet som forbindes med jødedommen. Man finner den på det israelske flagget og det som tilsvarer røde kors i Israel, heter Magen David Adom - Røde Davidstjerne.

 

Kopiert fra www.dmt.oslo.no

Menorah - den syvarmede lysestaken

Et av de eldste symbolene forbundet med jødedommen erMenoraen, den syv-armede lysestaken, som ble brukt i tempelet.

Menoraen ble tent av yppersteprestene i Tempelet hver morgen. Yppersteprestene hadde byttet ut den brukte veken og lagt i ny og ren olivenolje. Menoraen brant kontinuerlig.

I dag finner man i synagoger en lampe kalt "Ner Tamid" - det evigvarende lys - som er tent hele tiden. Dette lyset symboliserer Menoraen som stod i tempelet.

Den niarmede lysestaken som brukes på Chanukka er ofte formet som menoraen, fordi Chanukka feires til minne om mirakelet med menoraens olje som varte i åtte dager.

 Kopiert fra www.dmt.oslo.no

Kippa - Kalott

Det er et meget utbredt fenomen rundt om i verden, at menn dekker til hodet sitt for å vise respekt. I vestlig kultur ser man fortsatt se på de fleste uniformer, som f.eks politi og militære at de ikke er fullstendige dersom de mangler luen og i en del tradisjonelle kirker har prester og biskoper tildekket hode. I muslimske land går menn som regel med dekket hode for å være ordentlig kledd.

Etter denne trenden, dekker også jødiske menn til hodet for å vise sin bevissthet over Guds eksistens. For mange jøder betyr dette at man kun dekker hodet under bønn, mens andre velger å dekke hodet hele tiden (mens de er våkne) for å bevisstgjøre seg selv om at Gud alltid er tilstede.

Type hodeplagg som jødiske menn dekker hodet med varierer veldig. Mest vanlig i den vestlige verden er den lille runde; en rund "lue" som kan lages av et hvilket som helst stoff. Det er i den senere tid blitt populært med heklet kippa som ofte er fargerike med forskjellig mønster.

Kopiert fra www.dmt.oslo.no

Mezuza

Budet om å sette opp mezuza finner vi i 5. mosebok 6:4-9, et stykke som kalles for Shema. I disse setningene befaler Gud oss om å bevare hans ord hele tiden i våre hjerter og i vår bevissthet, ved å (bl.a.) skrive dem på våre dørstolper.

På den høyre dørstolpen (sett utenfra) til jødiske husstander kan en som oftest se en liten, avlang boks eller i hylster. Denne boksen kalles mezuza. Mezuzaen skal være et konstant minne om Guds eksistens og budene som vi er blitt gitt. (Den har ikke noe å gjøre med lykke eller lammeblod som ble smurt på dørstolpene i Egypt!!)

Teksten fra dette avsnittet skrives på en veldig liten pergamentbit, sammen med teksten fra 5.mosebok 11:13. Den må være spesielt håndskrevet. Bak på pergamentbiten skrives Guds navn. Biten rulles deretter opp og legges i beholderen.

Mezuzaen settes opp på høyre side av døren, nederst i den øverste 1/3 delen og settes slik at den heller litt. Grunnen til dette er at rabbinerne ikke kunne avgjøre om den skulle stå vannrett eller loddrett. Derfor ble de enige om et kompromiss. Når en setter opp en ny mezuza, holdes en liten seremoni som kalles Chanukkat ha'Bayit, som betyr husinnvielse.

Kopiert fra www.dmt.oslo.no

Tefillin - lærrem med bokser

Å "legge" tefillin, er den første "forpliktelsen" en gutt har etter at han er blitt Bar Mitzva.

Tefillin består av to små, sorte bokser med sorte skinnremmer festet til dem. Under morgenbønnen på hverdager, ikke på shabbat og de fleste helligdager, har jødiske menn på seg disse boksene; en på pannen og en på armen. Budet om å ha på seg tefillin, finner vi i bibelen: "Du skal elske Herren, din Gud, med hele ditt hjerte og med hele ditt sinn og av all din evne. Disse ting som jeg gir deg beskjed om i dag skal du ta til ditt hjerte .... Du skal binde dem som et tegn på din hånd og de skal være som et pannebånd mellom dine øyne. Du skal skrive dem på dørstokkene til ditt hus" (5.mosebok 6:5-9).

Inne i de to boksene er det plassert små papirbiter med håndskrevet tekst. Her står fire vers fra bibelen, der budet om tefillin nevnes (2. mb 11:13-21 og 11-16, 5. mb 6:4-9 og 11:13-21).