Sabbat

I jødedommen er sabbat det viktigste ritualet man må utføre. Det er det eneste ritualet som står nevnt i De ti bud som Moses fikk på Sinai-fjellet, sammen med 603 andre lover.

Sabbat er først og fremst en hviledag og en dag for konsentrasjon rundt det hellige, Jahve.

Sabbat består av to budskap som er forbundet med hverandre: å huske og å overholde.

Man skal huske betydningen av sabbat, både som et minne om skapelsen og om frigjøringen fra slaveriet i Egypt.

Man skal følge reglene som sier hva slags arbeid som er forbudt. Mange aktiviteter regnes som arbeid og er forbudt på denne dagen.

Sabbat holdes hver fredag til lørdag.

Pesach

Utvandringen eller flukten fra slaveriet i Egypt er muligens den viktigste hendelsen i jødenes historie. Den kobles til alle de andre helligdagene jødene markerer. På sin vandring fra Egypt til Israel ble det jødiske folk overrakt de ti bud og mange andre lover. Dette regnes som selveste starten på religionen.

Brit milah

Dette ritualet handler om at guttebabyer omskjæres når de er 8 dager gamle. Omskjæring vil si at en del av huden på guttens kjønnsorgan snittes. Dette utføres av godkjente eksperter. Ritualet handler først og fremst om at jødenes gud gjorde en avtale med Abraham og folket om lydighet og et land å leve i.

Shavout

Sinai-fjellet er her utformet som de fem Mosebøkene.

Shavout handler om at jødene markerer at Moses fikk alle de religiøse lovene på Sinai-fjellet. For jødene var dette en form for frigjøring siden de heretter visste hva Jahve forlangte at de skulle gjøre.

Hanukka

Hanukka handler om jødenes tro på at de fikk hjelp av sin gud med å starte det ødelagte tempelet på nytt. Greske guder hadde blitt dyrket i tempelet over lengre tid. En gruppe jøder, kalt makkabeerne, vant krigen og restaurerte tempelet til å bli jødisk igjen. For at det hele skulle skje korrekt trengte de olje til å brenne lys i 8 dager. De hadde bare nok olje til den første dagen, men deres gud fikk oljen til å brenne i 8 dager. Dette er for religiøse jøder et mirakel som må feires. Noen kaller dette jødenes jul, men ritualet har ingen store likheter med kristen julefeiring.

Hanukka

Sukkot

Denne høytiden varer i en drøy uke og skal minne jødene om vandringen i ørkenen etter flukten fra Egypt, på vei til sitt nye land, Kanaan. Det er vanlig at feiringen inneholder bygging av løvhytter.

Rosh Hashana og Jom kippur

Rosh Hashana og Jom Kippur

Rosh Hashana er ifølge jødene den dagen Gud bestemmer det enkelte menneskes skjebne i året som kommer. I tiden fra Rosh Hashana til en annen høytidsdag, som kommer like etter og som kalles Jom Kippur, er det mulig å få tilgivelse hvis man angrer sine synder og ber om tilgivelse. 

Yom kippur kalles dommens dag. På denne dagen skal Gud ha bestemt seg hvilken skjebne den enkelte får i det kommende året.

Mennesker kan få tilgivelse for alle synder de har gjort mot sin Gud. Synder som mennesket har gjort mot andre mennesker må først tilgis av disse menneskene.

Bar og bat mitsva

Dette ritualet blir feiret i jødedommen for gutter når de har blitt 13 år gamle. Bar mitsva betyr «paktsønn» eller «forpliktelsens sønn». Selve seremonien foregår i synagogen hvor gutten leser fra Tora-rullene. En god del jøder arrangerer seremonien ved klagemuren i Jerusalem. Før en bar mitsva går jødiske gutter igjennom en opplæring sammen med en rabbiner hvor de trener på å lese fra toraen. Her lærer de også om jødisk tradisjon og tekster fra Tanakh. Dagen markeres gjerne med en stor fest for venner og familie, og symboliserer at gutten nå har blitt «voksen». For jenter skjer dette når de er 12, og det kalles for bat mitsva. Jenter blir da også «myndige» i religiøs forstand

Bar Mitsva

Tisha b'av

Tisha B'Av, fasten på den 9. Av (tisha = 9), er en sørgedag for å minnes de mange tragedier som har rammet det jødiske folk, mange av dem som tilfeldigvis har falt på denne dagen. I år faller Tisha B'av på den 16. juli.